Kattehold

Click here for English version.

Utstyr som du trenger å ha skaffet deg når du har fått deg en kattunge fra oss:

- Matskåler. Vi anbefaler rustfritt stål. Det varer evig og har ikke noen kjemisk lukt.

- Vannskål

- Kattefôr. Kattungen er vant med Hill's kattungefôr som du kjøper på dyrebutikk, men også andre tørrfor-typer fra veterinær blir brukt som variasjon, f.eks. Royal Canin

- Kattedo, en plastkasse kan fungere fint, men den må være minimum 25 cm dyp. Anskaff en kasse som katten kommer seg oppi og utav uten problemer. Denne fylles med ca 7 til 15 cm kattesand.

- Kattesand som du får kjøpt på dyrebutikk. Kattungen er vant til uparfymert Ever Clean klumpesand.

- Spade med huller i til å rense doen med, ren sand rundt klumpene renner gjennom

- Klorestokk, se lenger ned for mer om dette.

- Transportbur. Husk at katten kommer til å vokse, hunner blir ca 4-5 kg, hanner kan komme opp i 8-10 kg.

- Kost/Børste for semilanghårede katter

- Eventuelt luftegård og/eller kattesele og bånd; hvis katten ikke kan gå fritt ute vil den sette pris på å få lufte seg ute.  Da trenger du en kattesele og bånd eller kattegård. 

- Kloklipper, hvis katten skal på utstilling.

- Kattedør om du ønsker

Et tips for å redusere kostnadene er å se etter utstyr på Biltema, Felleskjøpet, Europris og liknende før man kjøper resten i dyrebutikken.

Når du kommer hjem

1) Dokassen: Sett kattungen i dokassen og la han få gå ut av kassen selv. Da vet han hvor kassen er, og vil kunne finne den senere. Kattesand som klumper seg når den blir våt er langt det beste alternativet, f.eks. Ever Clean. Den koster mer i innkjøp, men det er lønnsomt likevel, fordi man bare kaster klumpene og etterfyller etter hvert. Man trenger ikke å bytte ut sanden. Kassa må tømmes hver dag, og dette gjøres greiest med en spade med huller i, slik at  sanden rundt klumpen renner tilbake i kassen. Slike får du kjøpt i dyrebutikken.

Når katten er ferdig vil den grave over. Noen katter er veldig ivrige og kan sprute sand utover gulvet. Vi har brukt en ganske dyp plastkasse til de voksne kattene våre, slik at sanden holder seg på innsiden. Skogkatter skal helst ha pels mellom tærne, og dette kan dra med sand ut på gulvet. Hvis dette er et problem, så hjelper det å sette kassa på et teppe eller matte.

Toalettet skal ikke stå rett ved kattens soveplasser eller mat.

2) Mat og drikke: Vis kattungen så vann og matskål. Det kan være at han ikke spiser eller drikker med det samme. Friskt vann og tørrfôr skal alltid være tilgjengelig for kattungen. Katter har små mager, de er konstruert for å stadig fange og spise smådyr, så de spiser lite og ofte. Før et døgn har gått bør han ha spist og drukket. Hovedmaten skal være tørrfôr. Man har kanskje lyst til å gi litt våtfor for kosens skyld. Dette fås også på dyrebutikk. Du kan også forsøke å gi litt eggeplomme, rå kjøttdeig eller laktosefri melk (katter skal ikke ha laktose, for da får de vondt i magen og diaré). Ikke gi for mye våtfôr pr. dag. Da kan katten få tannstein- og tannkjøttproblemer. Ca. 10 ts pr. dag pleier å gå bra. Katter kan være ganske insisterende på hva de vil ha, og noen katter kan mase etter våtfor. Da kan det være en løsning å blande våtfor og tørrfor for å begrense mengden våtfor de får. Kattungene er vant til en slik blanding.

Katter liker også variasjon, så et for som katten først kaster seg over kan plutselig få katten til å kikke spørrende på deg før den går sin vei med halen i været. Vi har som regel to-tre varianter av tørrfor i bruk samtidig, så de ikke får det samme uke etter uke.

Om du kjøper for i stor sekk, så husk å lukke godt igjen. Ellers kan det harskne, og da vil ikke kattene ha det. Tørrfor holder seg lenge så sant man lukker posene godt.

Sjekk at du ikke fyller nytt tørrfor oppå rester som har blitt for gammelt. Hvis du når du skal etterfylle tørrfor har nytt for i en ren skål, og så heller restene på toppen, så slipper du at foret nederst i skålen blir for gammelt.

Katten skal alltid ha friskt vann tilgjengelig. Bytt vann og vask skålen hver dag.

3) Utforsking av nytt hjem: La kattungen få gå uforstyrret rundt for å inspisere sitt nye hjem. Vent i hvert fall et døgn med å introdusere eventuelle andre dyr i familien.

4) Klorestokken: Vis kattungen deretter hvor klorestokken er. Han må ha tilgang på denne for at han ikke skal kvesse klørne på møbler. Å nekte katten å kvesse klørne er å nekte ham å være katt. Kattungene vi selger er vant til klorestokker og vil kjenne den igjen, men det kan være at han først tror at den er til å klatre på. Skogkatter blir store, og stokken bør helst være stor nok til at den voksne katten kan strekke seg til full lengde mens han klorer - ca en meter eller litt mer. Det er ganske lett å lage klorestokk selv av sisaltau viklet rundt en stav av 48x48 mm firkant.  Det kan være at du må feste den bedre når han vokser, han vil gjøre sitt beste for å rive den i fillebiter! Hvis han begynner å kvesse klørne på møbler, si "Nei", før ham bort til klorestokken og legg potene hans på den, deretter roser og stryker du ham. Du kan prøve mysing også, se avsnittet om kommunikasjon. Da vil han forstå at det er på den klørne skal kvesses.

5) Hvis kattungen har hjemlengsel og kommunikasjon: Hvis han roper på sin mor eller søsken, så svar ham med navnet sitt. Se også avsnittet om kommunikasjon under.

6) Andre dyresamboere: La ham til slutt hilse på andre dyr. Det bør ha gått min. ett døgn før dette skjer. La dem ikke komme brått på hverandre. Putt f.eks. kattungen i transportburet og sett buret høyt slik at de skotter på hverandre fra avstand. Du må berolige begge dyrene med rolig stemme. Når de har sett på hverandre litt, kan du forsiktig ta fram kattungen og se hvordan det går. Ikke la dem være alene før du ser at det har gått seg til.

 

Senere

Kommunikasjon: Katter har et ganske avansert språk, og det er mulig å kommunisere meningsfylt med katter. Men språket er helt forskjellig fra hunders språk. Vi opplever at kattene våre stadig prater, og jo mer man svarer, jo mer kommuniserer de. Det finnes bøker om dette, og man kan finne mye på nettet.

Her blir det bare en veldig kort oppsummering av det viktigste:

Hodegnikking: Når katten gnir hodet mot deg forteller den at den setter pris på deg og er knyttet til deg. Du kan gjengjelde komplimentet ved å gni hånden eller hodet mot siden av hodet dens.

Mysing: Når katten glipper med øynene tilsvarer det omtrent et smil. Mys tilbake, så har dere straks en mysekonkurranse gående. Når man vet hva dette betyr, så har katter plutselig ikke "steinansikt" lenger. Mys til katten, se litt vekk, se på katten og mys igjen.

Mrrrrr! Dette er en trillende murre/purrelyd, ikke maling. Kattemammaer lokker på ungene sine med denne lyden hele tiden, og to katter som kjenner hverandre hilser ofte på denne måten. Kan bety "Kom, da!", "Heisann!" eller "Så fint å se deg". Mange katter vil svare hvis du lærer deg å imitere denne lyden.

Smatting: Hvis katten slikker nesa kort eller smatter to ganger er den litt usikker eller bekymret.

"Miao": Den påkaller oppmerksomheten din. 

"Mnnjau": Mer klagende.

"Mngææh!" Ikke fornøyd i det hele tatt.

Katter kan også knurre, dette signaliserer kraftig uenighet, misbilligelse eller advarsel om kommende represalier. Fresing og gauling er siste advarsel før slosskamp.

Pelsstell: Langhårede katter kan få tover i pelsen. Jo bedre kvalitet pelsen har, jo mindre utsatt er katten for dette. Tover må fjernes. Vær forsiktig så du ikke klipper i skinnet, kattehuden er tynn og det kan være veldig vanskelig å kjenne hva som er pels og hva som er katt. Klipp heller i flere omganger og løsne dotten etter hvert. Ofte kan man gre ut resten hvis man får klippet vekk det verste.

Skogkatter røyter om våren. I denne perioden er det en stor fordel å gre ut mest mulig av ulla som faller av, ellers kommer katten til å kaste opp hårballer. Noen katter er uvillige, mens andre lærer seg å like det, særlig hvis man grer dem innimellom fra de er små. Det finnes også for som hjelper til med å unngå at hårballer kommer opp igjen.

Ikke kjeft på katten hvis den kaster opp hårballer på teppet. Du må gre mer og/eller tilpasse foret.

Leker: Vær obs på at katters tunge er laget slik at de ikke er i stand til å spytte ut ulne ting. Garnnøster er faktisk farlige om man ikke holder oppsyn, for hvis katten får garnet i munnen kan den komme til å svelge, og fortsette å svelge garn til den får forstoppelse.

Bruk leker (kjøpte eller hjemmelagde) når du leker med kattungen. Ikke la kattungen leke ved å kosebite i deg. Da venner den seg til det.

Klippe klør: Hvis kattungen skal på utstilling må klørne klippes. Klørne klippes med 1-2 ukers mellomrom på kattunger, på voksne katter 1 gang i måneden. Klørne må ikke klippes hvis katten går ute. Katten trenger klørne til å forsvare seg og å klatre vekk fra farer. Med klipte klør kan den bli et lett bytte for hunder, rev eller grevling. Hvis klørne har vært klippet: Vent til klørne er skarpe igjen før du slipper katten ut.

Gå ut: Hvis katten skal få gå ut så sett døren opp første gang den går ut. La katten bestemme om den vil gå ut. Vær sammen med den. En katt skal tidligst slippe ut og være alene når den er 6 måneder gammel. Før den tid vil den ikke ha utviklet nok stedsans til å finne hjem igjen. Vent helst lenger med å ha den ute på kveld/natt. Grevling kan gi dødelig bitt om en nysgjerrig kattunge kommer i dens vei.

Innekatt: Det er mulig å gi en skogkatt et godt liv innendørs, men de er glade i å klatre og trenger stimulans og mosjon. Vi har en kattegård med muligheter for klatring og å sitte høyt. Lilly elsker å bykse opp klorestokken helt opp til taket og sette seg på platået vi har bygget øverst. Hvis du har balkong kan du vurdere å lage et bur der ute og gi katten tilgang dit med en katteluke. Søk på "cat run" på nettet for idéer.

En klorestokk som katten også kan klatre på er lett å lage selv. En passe lang stokk av 48x48 mm firkant som vikles med sisaltau fungerer glimrende. Denne kan også utstyres med ett eller flere platåer som katten kan klatre opp til og ligge på, en til to meter opp. Sisaltau fås blant annet på Biltema.

Det går også fint å gå tur i bånd, hvis man gjør det på kattens premisser. Katter jakter ved å sitte stille og observere for så å plutselig slå til, så ta med mobilen eller et kryssord på tur. Vår Lilly fanget faktisk to mus mens vi luftet henne i bånd sommeren 2017.

Katter jager gjerne insekter. Noen eter opp insektene, andre bare dreper dem. La den få lov, det er ikke farlig for den å spise opp fluene og edderkoppene den finner.

Innekatter bør ha tilgang på gress som de kan spise. Har de ikke det, så kan de gå løs på potteplantene. Vis den gresset den får lov å spise på hvis den tygger på potteplanter. Man får kjøpt frø i dyrebutikken, men det kan vel være at plenfrø virker like bra.

Veranda: Katter har en tendens til å hoppe fra vinduer og balkonger for å komme ut når det var meningen at de skulle være inne. De kan da stikke av, skade seg og deretter stikke av, eller dø. Katter skal ikke ha tilgang til usikrede balkonger, selv om du tenker at det burde være åpenbart at det er for høyt til å hoppe.

Giftige planter: Enkelte planter er spesielt giftige for katter. De aller giftigste er enkelte familier av liljer (Lilium og Hemerocallis), julerose, oleander og engletrompet. Man kan bli skremt av å lese om dette på nettet, men vi mener at dette skal gå bra så lenge man passer på i forhold til de ekstremt giftige plantene og ellers sjekker hvilken plante det dreier seg om hvis katten viser interesse for den. Vi har liljer selv, men de står ikke der kattene går, og de har aldri vist noen interesse. Så lenge kattene har tilgang på gress ser de ut til å foretrekke det.

Hvileplass: Katter har begrenset evne til å regulere kroppstemperaturen. I stedet for å svette eller pese må de flytte seg til et sted hvor temperaturen er passe. La katten få velge mellom flere plasser. De liker spesielt godt å sitte litt høyt, i vinduskarmen eller oppå en kasse eller benk. De setter også ofte pris på å ha en hule å gjemme seg i. Det finnes kattemøbler som kombinerer disse funksjonene, for eksempel med hule nederst og klorestokker som holder en plattform hvor de kan ligge et stykke opp fra gulvet.

Vaksine og ormekur samt generell helsesjekk: Kattungen har fått ormekur ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder. Den er vaksinert mellom uke 11 og 12. Du må gi den neste vaksninen når kattungen er 16 uker og deretter årlig. Be veterinæren om å gi den vaksinen som de til enhver tid anbefaler. Hvis katten går ute trenger den ormekur 4 ganger pr. år. Hvis den kun er inne så holder det med 2 ganger pr. år. Hvis du bruker pasta-variantten kan den blandes med litt katte-våtfôr i stedet for at man sprøyter den  gapet.  Vi bruker en ormekur som dryppes på huden til voksne katter og PAnacur-pasta til kattungene og mammaen. Be om generell helsesjekk og be om at tenner sjekkes og evt. tannstein fjernes.

ID-merking: ID-merking er sterkt anbefalt.  Kattungen din er ID-merket med chip. Alle veterinærer kan lese av chip'en og finne ut hvem som eier katten. Det finnes også kattedører og matskåler med chipleser.

Sterilisering: Hvis katten ikke skal gå i avl anbefales sterilisering på det sterkeste. Hunnkatter er i svært stor risiko for å få jurkreft hvis de går på p-pille i mer enn noen få år. Hannkatter blir urolige og vil prøve å stikke av om de ikke blir kastrert. Steriliserte katter er rolige og harmoniske katter.

Katteklubb: På hjemmesiden til Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) nrr.no finner du en oversikt over klubber samt mye annen informasjon. Du må være medlem av en katteklubb for å kunne stille ut, søke om stamnavn og få registrert kull. Henvend deg til klubbens sekretær for å be om medlemskap.

Norsk skogkattring: Norsk skogkattring, norskskogkattring.wordpress.com, er en hobbyorganisasjon med oversikt over bl.a oppdrettere og liste over kattunger til salgs. Medlemskap i Norsk skogkattring gir kun adgang til Skogkattmesterskapet som arrangeres én gang pr. år.