Click here for English version.

Utstyr som du trenger å ha skaffet deg når du har fått deg en kattunge fra oss:

- Matskåler. Vi anbefaler rustfritt stål eller steintøy. Det varer evig og har ikke noen kjemisk lukt.

- Vannskål

- Kattefôr. Kattungen er vant med Hill's kattungefôr som du kjøper på dyrebutikk, men også andre tørrfor-typer fra veterinær blir brukt som variasjon, f.eks. Royal Canin

- Kattedo. Vi bruker plastkasser fra Clas Ohlson som er ca 60x40 cm og 30 cm dype. Kassen fylles med ca 7 til 10 cm kattesand.

- Kattesand som du får kjøpt på dyrebutikk. Kattungen er vant til uparfymert klumpesand av typen EverClean.

- Spade med huller i til å rense doen med, ren sand rundt klumpene renner gjennom

- Klorestokk, se lenger ned for mer om dette.

- Transportbur. Husk at katten kommer til å vokse, hunner blir ca 4-5 kg, hanner kan komme opp i 8-10 kg.

- Kost/Børste for semilanghårede katter

- Kattesele og bånd. Det er faktisk lurt å trene opp katten til å bruke bånd, selv om den skal gå fritt. Det er veldig praktisk å bruke bånd i stedet for bur i mange sammenhenger.

- Eventuelt luftegård eller inngjerdet balkong. Hvis katten ikke kan gå fritt vil den sette pris på å få lufte seg ute.  Da trenger du en kattesele og bånd eller kattegård. 

- Kloklipper, hvis katten skal på utstilling.

- Kattedør om du ønsker

Et tips for å redusere kostnadene er å se etter utstyr på Biltema, Felleskjøpet, Europris og liknende før man kjøper resten i dyrebutikken.

Når du kommer hjem

1) Dokassen: Sett kattungen i dokassen og la ham få gå ut av kassen selv. Da vet han hvor kassen er, og vil kunne finne den senere. Kattesand som klumper seg når den blir våt er etter vår mening det beste alternativet, f.eks. Ever Clean. Den koster mer i innkjøp, men det er lønnsomt likevel, fordi man bare kaster klumpene og etterfyller etter hvert. Man trenger ikke å bytte ut sanden. Kassa må tømmes hver dag, og dette gjøres greiest med en spade med spalter i, slik at  sanden rundt klumpen renner tilbake i kassen. Slike får du kjøpt i dyrebutikken. Den beste vi har funnet heter LitterLifter.

Når katten er ferdig vil den grave over. Noen katter er veldig ivrige og kan sprute sand utover gulvet. Vi har brukt en ganske dyp plastkasse til de voksne kattene våre, slik at sanden holder seg på innsiden. Skogkatter skal helst ha pels mellom tærne, og dette kan dra med sand ut på gulvet. Hvis dette er et problem, så hjelper det å sette kassa på et teppe eller matte.

Toalettet skal ikke stå rett ved kattens soveplasser eller mat.

 Vi har funnet ut at det går fint å blande inn en del rimelig klumpesand fra f.eks. Europris, vi synes MaxCat Super Premium fungerer godt blandet med like deler EverClean.

2) Mat og drikke: Vis kattungen så vann og matskål. Det kan være at han ikke spiser eller drikker med det samme. Friskt vann og tørrfôr skal alltid være tilgjengelig for kattungen. Katter har små mager, de er konstruert for å stadig fange og spise smådyr, så de spiser lite og ofte. Før et døgn har gått bør han ha spist og drukket. Vår veterinær anbefaler at hoveddelen av maten er tørrfôr. Man har kanskje lyst til å gi litt våtfor for kosens skyld. Dette fås også på dyrebutikk. Noen av våre katter er glade i rømme, men meieriprodukter må være laktosefrie. Voksne katter får vondt i magen og diaré av laktose. Rømme må betraktes som godteri, det inneholder ikke alle næringsstoffene de trenger.

Katter liker variasjon, så et for som katten først kaster seg over kan plutselig få katten til å kikke spørrende på deg før den går sin vei med halen i været. Vi har som regel to-tre varianter av tørrfor i bruk samtidig, så de ikke får det samme uke etter uke.

Om du kjøper fôr i stor sekk, så husk å lukke godt igjen eller ha det over i en lufttett beholder. Ellers kan det harskne, og da vil ikke kattene ha det. Aller helst bør det meste av en ny sekk fryses, frysing forhindrer både harskning og midd, som i uheldige tilfeller kan utløse allergi.

Sjekk at du ikke fyller nytt tørrfor oppå rester som har blitt for gammelt. Hvis du når du skal etterfylle tørrfor har nytt for i en ren skål, og så heller restene på toppen, så slipper du at foret nederst i skålen blir for gammelt.

Katten skal alltid ha friskt vann tilgjengelig. Bytt vann og vask skålen hver dag.

3) Utforsking av nytt hjem: La kattungen få gå uforstyrret rundt for å inspisere sitt nye hjem. Vent i hvert fall et døgn med å introdusere eventuelle andre dyr i familien.

4) Klorestokken: Vis kattungen hvor klorestokken er. Han må ha tilgang på denne for at han ikke skal kvesse klørne på møbler. Å nekte katten å kvesse klørne er å nekte ham å være katt. Det er lurt å ha en innendørs klorestokk også til utekatter - hvis de ikke gidder å gå ut, så kan de prøve seg på sofaen om de ikke har et bedre alternativ. Kattungene våre er vant til klorestokker og vil kjenne den igjen, men det kan være at han først tror at den er til å klatre på. Skogkatter blir store, og stokken bør helst være stor nok til at den voksne katten kan strekke seg godt mens han klorer. Den bør også være stødig, han vil gjøre sitt beste for å rive den i fillebiter! Det er ganske lett å lage klorestokk selv av sisaltau viklet rundt en stav av 48x48 mm firkant, så de som liker sånt kan boltre seg med å lage kreative klatremøbler selv. Hvis han begynner å kvesse klørne på møbler, si "Nei", før ham bort til klorestokken og legg potene hans på den, deretter roser og stryker du ham. Du kan myse til ham også, se avsnittet om kommunikasjon. Da vil han etter hvert forstå at det er på den klørne skal kvesses - og trenge en påminnelse en gang i mellom.

5) Hvis kattungen har hjemlengsel: Hvis han roper på sin mor eller søsken, så svar ham med navnet sitt. Hvis du ikke vil bruke oppdretternavnet, så bruk ditt eget. Se også avsnittet om kommunikasjon under.

6) Andre dyresamboere: La ham til slutt hilse på andre dyr. Det bør ha gått min. ett døgn før dette skjer. La dem ikke komme brått på hverandre. Putt f.eks. kattungen i transportburet og sett buret høyt slik at de skotter på hverandre fra avstand. Du må berolige begge dyrene med rolig stemme. Når de har sett på hverandre litt, kan du forsiktig ta fram kattungen og se hvordan det går. Vis det andre dyret at katten er et velkomment familiemedlem, og ikke en inntrenger. Ikke la dem være alene før du ser at det har gått seg til.

 

Senere

Barn og katt: Katter lærer seg fort hvem de kan stole på, og man må gjøre seg fortjent til kattens tillit. Hvis et barn stadig prøver å fange katten, eller ikke vil slippe den ned, så vil katten lære seg dette og begynne å gjemme seg, eller bli mindre tålmodig. Det er alltid ok å lokke frem katten og så løfte den opp, så sant man slipper den ned igjen når den vil. Da lærer katten at det går fint å bli løftet. Hvis man løper etter og fanger den, eller nekter å slippe den løs helt til den ser seg nødt til å bruke klørne, så lærer den at det er ubehagelig å bli løftet eller fanget, og så blir den mer skeptisk. Så det gjelder å bygge opp gjensidig respekt. Det gir også mye større glede når katten kommer og vil ha kos, enn å fange en sprellende katt som vil rømme!

Kommunikasjon: Katter har et ganske avansert språk, og det er mulig å kommunisere meningsfylt med katter. Men språket er helt forskjellig fra hunders språk. Vi opplever at kattene våre stadig prater, og jo mer man svarer, jo mer kommuniserer de. Det finnes bøker om dette, og man kan finne mye på nettet.

Her blir det bare en kort oppsummering av det viktigste:

Hodegnikking: Når katten gnir hodet mot deg forteller den at den setter pris på deg og er knyttet til deg. Du kan gjengjelde komplimentet ved å gni hånden eller hodet mot siden av hodet dens.

Mysing: Når katten glipper med øynene tilsvarer det omtrent et smil. Mys tilbake, så har dere straks en mysesamtale gående. Når man vet hva dette betyr, så har katter plutselig ikke "steinansikt" lenger. Mys til katten, se litt vekk, se på katten og mys igjen. I denne videoen smiler Barlind til kameraet tre sekunder ut i videoen.

Mrrrrr! Dette er en trillende murre/purrelyd, ikke maling. Kattemammaer lokker på ungene sine med denne lyden hele tiden, og to katter som kjenner hverandre hilser ofte på denne måten. Våre katter bruker denne lyden stadig når de møter oss. Kan bety "Kom, da!" eller "Heisann!". Mange katter vil svare hvis du lærer deg å imitere denne lyden.

Smatting: Hvis katten slikker nesa kort eller smatter to ganger er den litt usikker eller bekymret.

"Miao": Den påkaller oppmerksomheten din. 

"Mnnjau": Mer klagende.

"Mngææh!" Ikke fornøyd i det hele tatt.

Katter kan også knurre, dette signaliserer kraftig uenighet eller advarsel om kommende represalier. Fresing og gauling er siste advarsel før slosskamp.

Pelsstell: Langhårede katter kan få tover i pelsen. Det varierer veldig mellom skogkatter hvor mye tover de får. Våre egne avlskatter får ikke tover, kastraten vår får tover hele tiden. Kvae, borrefrø og liknende kan lage tover uansett hvor lite tover katten vanligvis får. Tover må fjernes! Hvis man lar dem sitte blir det bare verre, og til slutt kan det stramme mot huden slik at bevegeligheten blir redusert, og ved fortsatt vanstell kan katten få sår. Det hjelper å forebygge ved å børste ut løse hår og løsne begynnende floker som ikke har tovet seg enda med en stålkam. Hvis du må klippe, vær forsiktig så du ikke klipper i skinnet, kattehuden er tynn og det kan være veldig vanskelig å kjenne hva som er pels og hva som er katt. Klipp heller i flere omganger og løsne dotten etter hvert. Det er ikke nødvendig å klippe helt inntil huden, når hårene blir korte nok klarer katten å løsne resten selv. Ofte kan man også gre ut resten eller løsne det med fingrene hvis man får klippet vekk det verste.

Mange skogkatter skifter mellom sommerpels og vinterpels. Om sommeren ser pelsen unntatt halen og kragen nesten ut som hos huskatt, om vinteren ser de dobbelt så store ut. Dette gjør at de røyter om våren. I denne perioden er det en stor fordel å gre ut mest mulig av ulla som faller av, ellers kommer katten trolig til å kaste opp hårballer. Mange katter liker å bli børstet. Det finnes også fôr som hjelper til med å unngå at hårballer kommer opp igjen. Hvor lenge de røyter varierer, og noen røyter mindre enn andre.

Ikke kjeft på katten hvis den kaster opp hårballer på teppet. Du må børste mer og/eller tilpasse fôret.

Fôr og helse: Katter trenger et stoff som heter taurin. De fleste dyr kan produsere dette selv, katter må få det fra fôret. Taurin finnes i kjøtt fra dyr og fugler, det er lite i fisk og ingenting i planter. Dette gjør at katter ikke kan leve på en diett med mye fisk eller vegetabilsk innhold uten at det er tilsatt taurin. Katten kan altså bli syk av å spise for mye tørrfôr for hunder eller middagsrester med lite kjøtt.

Alle katter er utsatt for tannstein og tannkjøttproblemer. Så vidt vi forstår er det mye spekulasjon og lite sikker kunnskap om hva det skyldes. Vår veterinær anbefaler å ikke gi våtfôr for ofte ut fra en teori om at våtfôret skaper mer tannbelegg enn tørrfôr, men vi har ikke kunnet observere noen forskjell. Vi har sett at noen typer våtfôr er tilsatt sukker, og det tenker vi neppe kan være noen fordel. Vi har også sett spekulasjoner om at det er bra at katten må tygge skikkelig og jobbe litt med maten, så kanskje biter av kjøtt eller kylling kan være forebyggende. 

Leker: Vær obs på at katters tunge er laget slik at de ikke er i stand til å spytte ut ulne ting. Garnnøster er faktisk farlige om man ikke holder oppsyn, for hvis katten får garnet i munnen kan den komme til å fortsette å svelge garn til den får forstoppelse. Dette er livsfarlig for den, og vi vet om folk som har mistet katten sin på denne måten.

Bruk leker (kjøpte eller hjemmelagde) når du leker med kattungen. Ikke la kattungen leke ved å bruke tenner og klør på deg. Da venner den seg til at det er morsomt å angripe hender og føtter. Dette kan være søtt mens den er liten, men det er ikke morsomt når 7 kg katt angriper tærne dine! Si "nei", sett katten ned og ignorer den i et par minutter.

Noen katter kosebiter når man kjæler med dem. Dette er noe annet enn biting under lek, du får vurdere hva som er greit.

Klippe klør: Hvis katten skal på utstilling må klørne klippes, men du må ikke slippe katten ut med klipte klør. Det er direkte farlig for den. Katten trenger klørne til å forsvare seg og til å klatre vekk fra farer. Med klipte klør kan den bli et lett bytte for hunder, rev eller grevling. Hvis klørne har vært klippet: Vent til klørne er skarpe igjen før du slipper katten ut.

Gå ut: Hvis katten skal få gå ut så sett døren opp første gang den går ut. La katten bestemme om den vil gå ut. Vær sammen med den. En katt skal tidligst slippe ut og være alene når den er 6 måneder gammel. Før den tid vil den ikke ha utviklet nok stedsans til å finne hjem igjen dersom noe skremmer den så den løper litt for langt avgårde. Vent helst lenger med å ha den ute på kveld/natt. Grevling kan gi dødelige bitt om en nysgjerrig kattunge kommer i deres vei, og reven synes katt smaker godt. Det kan være fint å bruke sele til å begynne med, både i tilfelle den skulle bli skremt og stikke av, men også for å venne den til selen. De er gjerne så opptatt av alt de ser de første gangene at de ikke legger merke til selen, og så blir selen snart til noe positivt.

Innekatt: Det er mulig å gi en skogkatt et godt liv innendørs, men de er glade i å klatre og trenger stimulans og mosjon. Vi har en kattegård med muligheter for klatring og å sitte høyt. Lilly elsker å bykse opp klorestokken helt opp til taket og sette seg på platået vi har bygget øverst. Hvis du har balkong kan du vurdere å lage et bur der ute og gi katten tilgang dit med en katteluke. Søk på "cat run" på nettet for idéer.

En klorestokk som katten også kan klatre på er lett å lage selv. En passe lang stokk av 48x48 mm firkant som vikles med sisaltau fungerer glimrende. Denne kan også utstyres med ett eller flere platåer som katten kan klatre opp til og ligge på, en til to meter opp. Sisaltau fås blant annet på Biltema.

Det går også fint å gå tur i bånd, hvis man gjør det på kattens premisser. Katter jakter ved å sitte stille og observere for så å plutselig slå til, så ta med mobilen eller et kryssord på tur. Vår Lilly fanget faktisk to mus mens vi luftet henne i bånd sommeren 2017.

Katter jager gjerne insekter. Noen eter opp insektene, andre bare dreper dem. La den få lov, det er ikke farlig for den å spise opp fluene og edderkoppene den finner.

Mange katter liker å spise gress. Hvis din er en slik, så bør den ha tilgang på gress som den kan spise. Har den ikke det, så kan den gå løs på potteplantene. Vis den gresset den får lov å spise på hvis den tygger på potteplanter. Man får kjøpt frø i dyrebutikken, disse blir fort store, men faller også fort sammen. Vi har også prøvd plenfrø, de bruker lang tid på å vokse, men holder lenger om man husker å vanne.

Høyder: Katter har en tendens til å hoppe fra vinduer og balkonger for å komme ut når det var meningen at de skulle være inne. De kan da stikke av, skade seg og deretter stikke av, eller dø. Katter skal ikke ha tilgang til usikrede balkonger, selv om du tenker at det burde være åpenbart at det er for høyt til å hoppe. Vær oppmerksom på at katter er veldig flinke til å finne det lille hullet i nettingen helt øverst i hjørnet. Balkongen må være helt tett for at ikke katten skal komme seg ut og ramle ned.

Pass i helger og ferier: Katter er mer selvstendige enn hunder, men de trenger likevel tilsyn. Det er nødvendig med daglig tilsyn når man drar bort i helgen. De kan velte ut vannskåla, kattedøra kan gå i vranglås eller katten kan bli innesperret i boden til naboen. Ved lengre fravær enn en helg trenger katten at noen bor i huset eller å bo hos noen som passer på den. De er knyttet til folk, og vi kjenner til katter som har blitt borte i ukevis etter at eierne har vært borte i en uke. På www.pawshake.no kan man leie inn kattepass, og det finnes kattepensjonat hvis man ikke har familie eller venner som kan passe.

Katten kan sannsynligvis være med på hytta. De husker steder de har vært og folk som er snille lenge. Så ved å la den bli kjent med området rundt hytta vil den antakelig kjenne seg igjen når den kommer tilbake. Kattene våre vet godt hvem både Tante og Besten er - de kjenner dem igjen og er trygge på dem med en gang. Så hvis det passer kan det være lurt å ta katten med på besøk til de som den kanskje skal bo hos i ferien i fremtiden.

Jakt: Katter er hundre prosent rovdyr, tvers gjennom. De fanger det de får tak i, og ofte kommer de hjem med byttet for å vise hvor flinke de har vært. Rimfaks var ram til å ta med seg mus inn. Det fikk vi vent ham av med ved å ta fra ham musa og sette ham i arresten på toalettet i noen minutter mens musa hans ble fjernet. Han skjønte tegningen etter en stund, nå mjauer han utenfor i stedet, så kommer vi og skryter av ham der, og han får beholde musa si.

Giftige planter: Enkelte planter er spesielt giftige for katter. De aller giftigste er enkelte familier av liljer (Lilium og Hemerocallis), julerose, oleander og engletrompet. Man kan bli skremt av å lese om dette på nettet, men vi mener at dette skal gå bra så lenge man passer på i forhold til de ekstremt giftige plantene og ellers sjekker hvilken plante det dreier seg om hvis katten viser interesse for den. Vi har liljer i hagen selv, men de står ikke der kattene går, og de har aldri vist noen interesse. Så lenge kattene har tilgang på gress ser de ut til å foretrekke det.

Hvileplass: Katter har begrenset evne til å regulere kroppstemperaturen. I stedet for å svette eller pese må de flytte seg til et sted hvor temperaturen er passe. La katten få velge mellom flere plasser. De liker spesielt godt å sitte litt høyt, i vinduskarmen eller oppå en kasse eller benk. De setter også pris på å ha en hule å gjemme seg i. Det finnes kattemøbler som kombinerer disse funksjonene, for eksempel med hule nederst og klorestokker som holder en plattform hvor de kan ligge et stykke opp fra gulvet.

Vaksine og ormekur samt generell helsesjekk: Kattungen har fått ormekur ved 3, 6 og 9 ukers alder. Den er vaksinert ved 8-9 ukers alder og ved 12 ukers alder. Neste vaksine skal tas ett år senere. Hvis katten går ute trenger den ormekur 4 ganger pr. år. Hvis den kun er inne så holder det med 2 ganger pr. år. Pasta-varianten sprøytes i gapet på kattungen. Vi bruker en ormekur som dryppes på huden til voksne katter og Panacur-pasta til kattungene og mammaen. Be veterinæren om råd vedrørende vaksinetype og ormekurtype. Hva som anbefales kan endre seg med tiden. Be om generell helsesjekk og tannsjekk.

ID-merking: Kattungen din er ID-merket med chip. Alle veterinærer kan lese av chip'en og finne ut hvem som eier katten. Det finnes også kattedører og matskåler med chipleser.

Sterilisering: Hvis katten ikke skal gå i avl skal den steriliseres. Hunnkatter er i svært stor risiko for å få jurkreft hvis de går på p-pille i mer enn noen få år. Hannkatter blir urolige og vil prøve å stikke av om de ikke blir kastrert. Steriliserte katter er rolige og harmoniske katter. Hannkatter bør kastreres før de begynner å spraye. Hunnkatter før de slipper ut alene og senest etter første løpetid.

Katteklubb: På hjemmesiden til Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) nrr.no finner du en oversikt over klubber samt mye annen informasjon. Du må være medlem av en katteklubb for å kunne stille ut, søke om stamnavn og få registrert kull. Henvend deg til klubbens sekretær for å be om medlemskap.

Norsk skogkattring: Norsk skogkattring, norskskogkattring.wordpress.com, er en hobbyorganisasjon med oversikt over bl.a oppdrettere og liste over kattunger til salgs. Medlemskap i Norsk skogkattring gir adgang til Skogkattmesterskapet som arrangeres én gang pr. år.